Leser på Reuters:
"Analysts see the dust settling at the earliest in April and perhaps not until the summer, because the result may be challenged and the eventual winner may call a parliamentary election to consolidate his or her power."
Hvorfor nevne dette?
Fordi det er et behov for å sette opp et nytt skur over Tsjernobyl og det har blitt utsatt år etter år. Siste deadline var som nevnt før her april 2009 og den ble utsatt ett år. Hvor stor er sannsynligheten for at man begynner april dette året?
17 januar 2010
Rare salgstriks
Normalt sett bryr jeg meg lite om reklamer, men de siste to dagene har jeg lagt merke til to reklamer med noe interessange salgsargument.
Den første reklamen var for en fiskeoljeprodusent som tydeligvis har funnet ut at naturlig er best. Uansett. For "alle" vet jo at tran blir renset og tilsatt antioksidanter etterpå - fordi rensingen tar også knekken på godsakene i tranen. Dette er jo tukling med naturens goder, virket det som om reklamens budskap var. Nei til rensing.
Men hva er det egentlig som blir renset? Hvorfor ha et fordyrende mellomtrinn? For å tjene mer penger? Nei, det kan da vel ikke stemme. Man tjener ikke mer på å lage produktet sitt dyrere... (Om ikke produktet heter Voss og blir solgt i Hållivudd)
Torsk, som man lager tran av, lagrer fettet sitt i levra. Levra renser også blodet for miljøgifter - tungmetaller og organiske forurensninger. Så... Lever = bra greier (umettete fettsyrer + antioksidanter) + dritt (tungmetaller og forurensning). Så for å unngå å pumpe ut dritt til konsumentene så renser man olja for dritt. However - noe av dritten drar med seg noe av det bra - antioksidanter og/eller vitaminer. Fordi dette ryker ut i renseprosessen må det tilsettes tilbake igjen.
Noen synes at dette er dust så nå tilbys det også fiskeolje med tungmetaller og organiske forurensninger.
Og om noen mener at fisken kommer fra et rent havområde - ikke stol på dem. Det finnes ikke rene havområder. Torsk er en rovfisk og vil nødendigvis få en oppkonsentrering av dritt. Men det er jo fint å få valget mellom dritt uten ekstra tilsetningsstoffer eller renset produkt med tilsatte vitaminer/antioksidanter.
Reklame nr to var for vann som reklamerer for ekstremt lavt nivå av ioner og greier. Ganske interessant at dette er det bra med produktet i og med det er kjent at folk som bor i områder med hardt vann (ionerikt vann) har en tendens til å leve noen år lengre enn folk fra områder med bløtt vann. Ionerikt vann har blant annet den morsomme evnen til å avgifte metylkvikksølv. Og antageligvis mange andre egenskaper.
Den første reklamen var for en fiskeoljeprodusent som tydeligvis har funnet ut at naturlig er best. Uansett. For "alle" vet jo at tran blir renset og tilsatt antioksidanter etterpå - fordi rensingen tar også knekken på godsakene i tranen. Dette er jo tukling med naturens goder, virket det som om reklamens budskap var. Nei til rensing.
Men hva er det egentlig som blir renset? Hvorfor ha et fordyrende mellomtrinn? For å tjene mer penger? Nei, det kan da vel ikke stemme. Man tjener ikke mer på å lage produktet sitt dyrere... (Om ikke produktet heter Voss og blir solgt i Hållivudd)
Torsk, som man lager tran av, lagrer fettet sitt i levra. Levra renser også blodet for miljøgifter - tungmetaller og organiske forurensninger. Så... Lever = bra greier (umettete fettsyrer + antioksidanter) + dritt (tungmetaller og forurensning). Så for å unngå å pumpe ut dritt til konsumentene så renser man olja for dritt. However - noe av dritten drar med seg noe av det bra - antioksidanter og/eller vitaminer. Fordi dette ryker ut i renseprosessen må det tilsettes tilbake igjen.
Noen synes at dette er dust så nå tilbys det også fiskeolje med tungmetaller og organiske forurensninger.
Og om noen mener at fisken kommer fra et rent havområde - ikke stol på dem. Det finnes ikke rene havområder. Torsk er en rovfisk og vil nødendigvis få en oppkonsentrering av dritt. Men det er jo fint å få valget mellom dritt uten ekstra tilsetningsstoffer eller renset produkt med tilsatte vitaminer/antioksidanter.
Reklame nr to var for vann som reklamerer for ekstremt lavt nivå av ioner og greier. Ganske interessant at dette er det bra med produktet i og med det er kjent at folk som bor i områder med hardt vann (ionerikt vann) har en tendens til å leve noen år lengre enn folk fra områder med bløtt vann. Ionerikt vann har blant annet den morsomme evnen til å avgifte metylkvikksølv. Og antageligvis mange andre egenskaper.
16 januar 2010
Atompolitikk: De Store Gutta leker ikke så godt sammen
Etter det jeg registrerte, fikk Obama sin fredspris blant annet for å arbeide for mindre atomvåpen i verden. Det var lissom en morsom tanke, da.
Men status i dag bærer mildt sagt tegn på at dette forble lissom en morsom tanke, da.
Dagens historielekse fra din lokale kjemiker (dette må bare gå til helvete, men jeg får prøve):
Etter den kalde krigen og enkelte insidenter fant styrerne av to av verdens stormakter ut at disse atomvåpnene egentlig bare førte til flere problemer enn de løste. Det er jo bare teit å peke på hverandre med et par titalls tusen atomvåpen med en styrke som ville fått Nagasaki- og Hiroshimabombene til å se ut som beskjedne kinaputter. I et øyeblikks klarhet så man kanskje det absurde i hele situasjonen og fant ut at vi kan i det minstre redusere beholdningen til kun det som faktisk kreves for å avlive alle i det andre landet.
Enter START I - eller "Strategic Arms Reduction Treaty". USA og Soviet forplikter seg gjensidig til å i det minste ikke fikse seg flere bomber. Mange fine ord har blitt sagt i siden 1991, da avtalen ble signert.
Men slike avtaler er alltids tidsbegrenset. Tidsbegrensningen for START I var 5.desember 2009. Obama var litt bissi med å motta Nobels fredspris og dette kompliserte visst forhandlingene, som ble utsatt utover desember. Etter sigende lever den fortsatt på nåde, men hvorfor ikke gjøre fine ord til handling?
Men status i dag bærer mildt sagt tegn på at dette forble lissom en morsom tanke, da.
Dagens historielekse fra din lokale kjemiker (dette må bare gå til helvete, men jeg får prøve):
Etter den kalde krigen og enkelte insidenter fant styrerne av to av verdens stormakter ut at disse atomvåpnene egentlig bare førte til flere problemer enn de løste. Det er jo bare teit å peke på hverandre med et par titalls tusen atomvåpen med en styrke som ville fått Nagasaki- og Hiroshimabombene til å se ut som beskjedne kinaputter. I et øyeblikks klarhet så man kanskje det absurde i hele situasjonen og fant ut at vi kan i det minstre redusere beholdningen til kun det som faktisk kreves for å avlive alle i det andre landet.
Enter START I - eller "Strategic Arms Reduction Treaty". USA og Soviet forplikter seg gjensidig til å i det minste ikke fikse seg flere bomber. Mange fine ord har blitt sagt i siden 1991, da avtalen ble signert.
Men slike avtaler er alltids tidsbegrenset. Tidsbegrensningen for START I var 5.desember 2009. Obama var litt bissi med å motta Nobels fredspris og dette kompliserte visst forhandlingene, som ble utsatt utover desember. Etter sigende lever den fortsatt på nåde, men hvorfor ikke gjøre fine ord til handling?
12 januar 2010
Det vanskelige gjerdet
Så har det skjedd igjen. Dagbladet melder at i dag har et tog på Nordlandsbanen pløyd gjennom en reinflokk. Rundt 20 dyr er skadet. For ei uke siden meldte NRK om det vanskelige gjerdet langs denne strekka.
Det er ikke det at det ikke er penger. Penger står etter det NRK sier fortsatt urørt. Men mye vil ha mer og om man ikke får viltoverganger... ja, da kan det være akkurat det samme, virker det som. Kjør på dyra om de ikke kan gå over i ordnete former. Statskog mener at om man ikke kan bevise at disse tiltakene er til det bedre kan det være det samme.
Øh...
Trenger man liksom et utvalg for å skjønne at dyr som blir påkjørt og skadet eller drept vil få det bedre om de ikke hadde blitt påkjørt? Tvilsomt.
Dyrevernloven har nylig blitt revidert og heter nå Lov om dyrevelferd og der står det blant annet:
§ 3. Generelt om behandling av dyr Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Påkjørsel burde gå under "nødvendige påkjenninger og belastninger" - eller hva? Sjekk ut dette bildet fra NRK.... hvem kan innbilde seg at dette dyret ikke har blitt utsatt for unødig påkjenning og belastning?
På den andre siden så er enhver ansvarlig for å ikke varsle om dyretragedier. Hva når disse blir slått opp i media og de som har fått penger til å forhindre det vil ha mer dokumentering på at tiltak er bedre enn ikke tiltak?
Det er ikke det at det ikke er penger. Penger står etter det NRK sier fortsatt urørt. Men mye vil ha mer og om man ikke får viltoverganger... ja, da kan det være akkurat det samme, virker det som. Kjør på dyra om de ikke kan gå over i ordnete former. Statskog mener at om man ikke kan bevise at disse tiltakene er til det bedre kan det være det samme.
Øh...
Trenger man liksom et utvalg for å skjønne at dyr som blir påkjørt og skadet eller drept vil få det bedre om de ikke hadde blitt påkjørt? Tvilsomt.
Dyrevernloven har nylig blitt revidert og heter nå Lov om dyrevelferd og der står det blant annet:
Påkjørsel burde gå under "nødvendige påkjenninger og belastninger" - eller hva? Sjekk ut dette bildet fra NRK.... hvem kan innbilde seg at dette dyret ikke har blitt utsatt for unødig påkjenning og belastning?
På den andre siden så er enhver ansvarlig for å ikke varsle om dyretragedier. Hva når disse blir slått opp i media og de som har fått penger til å forhindre det vil ha mer dokumentering på at tiltak er bedre enn ikke tiltak?
10 januar 2010
Ignalina - en mindre RBMK i verden.
Litt på etterskudd kan det meldes at Litauens siste RBMK "Ignalina" skulle bli stengt nå på fredag, etter å ha fått 8 dagers utsettelse. Eller noe. I følge Wikipedia ble det stengt 31 desember. Så her har det tydeligvis blitt noe utsettelser, selvsagt uten særlig mediaomtale. For alt jeg vet putrer og går faenskapet enda.
Men selv om en til RBMK synger på siste verset eller har avgått med pensjon er det fortsatt 13 stykker igjen. Kursk-reaktorene ligger "et steinkast" fra Finnmark, Leningrad-reaktorene ved St. Petersburg, to steinkast fra Norge og Smolensk ligger litt lengre vekke enn Tsjernobyl. Med andre ord: litt for nært til at det er kult.
Kanskje kjernekraft er et alternativ til olje, kull og gass, men RBMK'ene burde definitivt legges ned fordi de er grunnleggende ustabile. Selv om det er gjort tiltak for å øke sikkerheten så sitter jeg med en følelse at det er mindre flikking som får det til å se bedre ut, men likevel er svakhetene der og med rett sekvens av hendelser så kan hva som helst skje.
Men selv om en til RBMK synger på siste verset eller har avgått med pensjon er det fortsatt 13 stykker igjen. Kursk-reaktorene ligger "et steinkast" fra Finnmark, Leningrad-reaktorene ved St. Petersburg, to steinkast fra Norge og Smolensk ligger litt lengre vekke enn Tsjernobyl. Med andre ord: litt for nært til at det er kult.
Kanskje kjernekraft er et alternativ til olje, kull og gass, men RBMK'ene burde definitivt legges ned fordi de er grunnleggende ustabile. Selv om det er gjort tiltak for å øke sikkerheten så sitter jeg med en følelse at det er mindre flikking som får det til å se bedre ut, men likevel er svakhetene der og med rett sekvens av hendelser så kan hva som helst skje.
03 januar 2010
anrikning
Egentlig vet jeg at jeg burde holde kjeft når det kommer til politikk og media ogkommunikasjon og sånnt, men...
Dagbladet melder at iranerne ikke er særlig fornøyde med tingenes tilstand. Greit nok, men en ting jeg lurer på er sitatet "Dette forslaget er tidligere blitt avvist i Vesten fordi Iran da fortsatt vil ha nok anriket uran til å lage atomvåpen."
Anriket uran er ikke anriket uran. Normal uranmalm har 0,72% U-235, som er fissilt og kan brukes i atomvåpen og som også brukes i reaktorer for å produsere varme + anna snacks. Men reaktorer trenger anriket uran opp til 3%. Dette kalles anriket uran.
For atomvåpen trengs det ikke bare anriket uran, men weapon-grade uran, dvs rundt 95% U-235 (+/- 4%). Dette kalles også anriket uran.
"Denne løsningen vil redusere Irans reserver av lavanriket uran og også landets mulighet til å lage atomvåpen." - her er det iallefall snakk om reaktoruran. For å omdanne dette til våpen, må uranet først i en reaktor og bombardere og bli bombardert med nøytroner, som danner Pu-239 som deretter kan renses og brukes i atomvåpen. Men... Som nevnt før har iranerne rett til å ha kjernekraftverk i henhold til gjeldende internasjonale avtaler... så hvordan skal man egentlig begrense landets evne til å utvikle atomvåpen når de samtidig har rett på å bruke kjernekraft? Subsidiere 4. generasjons reaktorer - som likevel har fissile stadier og som kan teoretisk bli brukt i utvikling av i det minste radiologiske våpen og kanskje atomvåpen?
Ellers irriterer det meg - denne dårlige sporbarheten i avisartikler. NTB, som er oppgitt som kilde, krever abonnementsstatus hos dem og dermed kuttes sporet ved artikkelen. Dårlig gjort.
Dagbladet melder at iranerne ikke er særlig fornøyde med tingenes tilstand. Greit nok, men en ting jeg lurer på er sitatet "Dette forslaget er tidligere blitt avvist i Vesten fordi Iran da fortsatt vil ha nok anriket uran til å lage atomvåpen."
Anriket uran er ikke anriket uran. Normal uranmalm har 0,72% U-235, som er fissilt og kan brukes i atomvåpen og som også brukes i reaktorer for å produsere varme + anna snacks. Men reaktorer trenger anriket uran opp til 3%. Dette kalles anriket uran.
For atomvåpen trengs det ikke bare anriket uran, men weapon-grade uran, dvs rundt 95% U-235 (+/- 4%). Dette kalles også anriket uran.
"Denne løsningen vil redusere Irans reserver av lavanriket uran og også landets mulighet til å lage atomvåpen." - her er det iallefall snakk om reaktoruran. For å omdanne dette til våpen, må uranet først i en reaktor og bombardere og bli bombardert med nøytroner, som danner Pu-239 som deretter kan renses og brukes i atomvåpen. Men... Som nevnt før har iranerne rett til å ha kjernekraftverk i henhold til gjeldende internasjonale avtaler... så hvordan skal man egentlig begrense landets evne til å utvikle atomvåpen når de samtidig har rett på å bruke kjernekraft? Subsidiere 4. generasjons reaktorer - som likevel har fissile stadier og som kan teoretisk bli brukt i utvikling av i det minste radiologiske våpen og kanskje atomvåpen?
Ellers irriterer det meg - denne dårlige sporbarheten i avisartikler. NTB, som er oppgitt som kilde, krever abonnementsstatus hos dem og dermed kuttes sporet ved artikkelen. Dårlig gjort.
01 januar 2010
Bilder fra Fen
Dum plassering av blits, men første tallet er altså 9. Den var oppe i 12 microSv/h, men som regel blanket den ut ved 10 microSv/h. Dette var høyeste gammakonsentrasjon vi fant og var ved Søve Gruver. (gjennomsnittlige norske verdier er 0,1 microSv/h)
Fens-feltet var et gruvefelt som lette etter blant annet jern. Området er fult av gruveganger, og noen av disse har falt ned over årene og gitt store søkk i skogen. De jeg så hadde gjerder rundt seg, men enkelte av gruveinngangene kunne brytes inn i om man var bestemt nok. Det blå området midt i bildet er veggen på en sammenrast gruvegang. Dybden var ca 4-5 meter. Stupbratte sider.
Fens-skogen. Vakkert. Gjennomsnittlig 3 microSv/h.
Og er er antageligvis skurken - fenitt. Denne bergarten ble funnet første gang i ... Fen... (didn't see that one coming, ey?) og har relativt høy konsentrasjon av uran og thorium - rakkerene som sørger for det høye strålingsnivået i Ulefoss.Disse bildene ble tatt i tidlig september 2009, da jeg var med en av Ph.D-studentene på bruket på felttur til Fensfeltet i Telemark fylke.
Abonner på:
Innlegg (Atom)