03 januar 2010

anrikning

Egentlig vet jeg at jeg burde holde kjeft når det kommer til politikk og media ogkommunikasjon og sånnt, men...

Dagbladet melder at iranerne ikke er særlig fornøyde med tingenes tilstand. Greit nok, men en ting jeg lurer på er sitatet "Dette forslaget er tidligere blitt avvist i Vesten fordi Iran da fortsatt vil ha nok anriket uran til å lage atomvåpen."

Anriket uran er ikke anriket uran. Normal uranmalm har 0,72% U-235, som er fissilt og kan brukes i atomvåpen og som også brukes i reaktorer for å produsere varme + anna snacks. Men reaktorer trenger anriket uran opp til 3%. Dette kalles anriket uran.
For atomvåpen trengs det ikke bare anriket uran, men weapon-grade uran, dvs rundt 95% U-235 (+/- 4%). Dette kalles også anriket uran.

"Denne løsningen vil redusere Irans reserver av lavanriket uran og også landets mulighet til å lage atomvåpen." - her er det iallefall snakk om reaktoruran. For å omdanne dette til våpen, må uranet først i en reaktor og bombardere og bli bombardert med nøytroner, som danner Pu-239 som deretter kan renses og brukes i atomvåpen. Men... Som nevnt før har iranerne rett til å ha kjernekraftverk i henhold til gjeldende internasjonale avtaler... så hvordan skal man egentlig begrense landets evne til å utvikle atomvåpen når de samtidig har rett på å bruke kjernekraft? Subsidiere 4. generasjons reaktorer - som likevel har fissile stadier og som kan teoretisk bli brukt i utvikling av i det minste radiologiske våpen og kanskje atomvåpen?

Ellers irriterer det meg - denne dårlige sporbarheten i avisartikler. NTB, som er oppgitt som kilde, krever abonnementsstatus hos dem og dermed kuttes sporet ved artikkelen. Dårlig gjort.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar