Atompolitikk: De Store Gutta leker ikke så godt sammen

Etter det jeg registrerte, fikk Obama sin fredspris blant annet for å arbeide for mindre atomvåpen i verden. Det var lissom en morsom tanke, da.

Men status i dag bærer mildt sagt tegn på at dette forble lissom en morsom tanke, da.

Dagens historielekse fra din lokale kjemiker (dette må bare gå til helvete, men jeg får prøve):
Etter den kalde krigen og enkelte insidenter fant styrerne av to av verdens stormakter ut at disse atomvåpnene egentlig bare førte til flere problemer enn de løste. Det er jo bare teit å peke på hverandre med et par titalls tusen atomvåpen med en styrke som ville fått Nagasaki- og Hiroshimabombene til å se ut som beskjedne kinaputter. I et øyeblikks klarhet så man kanskje det absurde i hele situasjonen og fant ut at vi kan i det minstre redusere beholdningen til kun det som faktisk kreves for å avlive alle i det andre landet.

Enter START I - eller "Strategic Arms Reduction Treaty". USA og Soviet forplikter seg gjensidig til å i det minste ikke fikse seg flere bomber. Mange fine ord har blitt sagt i siden 1991, da avtalen ble signert.

Men slike avtaler er alltids tidsbegrenset. Tidsbegrensningen for START I var 5.desember 2009. Obama var litt bissi med å motta Nobels fredspris og dette kompliserte visst forhandlingene, som ble utsatt utover desember. Etter sigende lever den fortsatt på nåde, men hvorfor ikke gjøre fine ord til handling?