Iran - igjen. Kritikk denne gangen.

Tenkte å veie litt opp for mine tidligere poster hvor jeg forsvarer Irans rett til å ha kjernekraftverk i henhold til gjeldende avtaler.

For en av nøkkelordene er at om du har signert Non-Proliferation Treaty som gir rett til sivile reaktorer, underkaster man seg også kontroller fra IAEA for å vise at man er ærlig og redelig. Norge, med sine to beskjeden reaktorer, får også besøk fra IAEA for å vise at vi ikke driver med no' snusk.

Problemet er fortsatt at EU og USA skriker bloody murder og liker ikke tanken på at Iran skal ha  noe som helst med atomer å gjøre. Det samme gjelder Norsk etteretning, som friket helt ved tanken på at to iranere skulle studere rakettvitenskap i Narvik og fikk dem transportert ut av landet. <- Bare et eksempel på hvor skrekkslagne myndigheter og etteretning er for at iranere skal ha en teoretisk mulighet til å lage noe som kan forflytte seg noen mil gjennom lufta og sier bang... (se om jeg finner link senere, evt ny bloggpost)

Back on track...

Det nyeste dokumentet fra IAEA var litt skuffende. Ut fra overskrifter i media forventet jeg noe mer drastisk enn det som var rapportert. IAEA er misfornøyd med at Iran sa i fra om å øke anrikningsgrad fra 5 - 20% etter at det var startet, og jeg kan skjønne den. De er relativt forpliktet til å si i fra før de starter arbeidet. De var også nektet adgang til en tungtvannsfabrikk en periode, uklart om de har tilgang nå. Dette senker troverdigheten til Iranske myndigheter - også i kjente og sjekkete fasiliteter. Iran nekter også å fortelle hvilken kunnskap de har om f.eks. sfæriske eksplosjonsteknikker (antar det er snakk om "tennmekanismen" på plutoniumbomber) og om kjernemateriale kun er til sivilt formål.

Og sist men ikke minst: at de spiller etter gjeldende regler.

Det nytter lite å skrike opp om hva man har krav på, om man ikke gjør sin plikt. NPT gir som sagt tidligere, rett til å bruke radioaktive ting til sivilile formål (dvs strøm- og medisinsk isotop-produksjon... og "fredelige" sprengmekanismer - dvs atombomber som ikke er designet for å kastes på andre land, men brukes stasjonært i eget land - såkaldte PUNES), men gir ikke rett til å utvikle kjernevåpen.

ps. for at spaltbart uran skal brukes i atomvåpen, må anrikningsgrad være over 95%. Plutonium kan også brukes, og her er det nok med ca 500 gram (eller 25 cm^2) som blir komprimert til et veldig lite areal, men det krever reprossessering av brukt kjernemateriale og vil ikke være et resultat av anrikning.