dagens merkelige

Fedon Lindberg mener at alt var meget bedre før. Han om det.

Det jeg stusser på er dette utsnittet "For å unngå for stort inntak av disse tilsetningsstoffene, sier han videre at man gjerne kan velge økologiske varer. Han påpeker samtidig at det er umulig å få absolutt alle til å velge økologiske varer, og har heller et mer overkommelig råd til folk som vil få i seg nok næringsstoffer og mindre kjemikalier: - Velg bort de mest belastede matvarene og kjøp økologisk i stedet. "

Økologisk mat er ingen garanti for at maten innehar de mineraler og vitaminer man trenger. Det som kjennetegner økologisk landbruk er ingen gjødsling eller kun bruk av dyreavføring som gjødsel. Det er ingen garanti for at dyra bæsjer ut de spormetallene man ønsker at plantene skal ta opp og om de gjør det er det heller ikke sikkert at metallene bæsjes ut i en form som kan absorberes av plantene.

Man kommer garantert unna sprøytemidler, men næringsfattig mat løses ikke nødvendigvis med økologisk landbruk, om det er flergangsbruk av hver åkerlapp. Men hvem vet - kanskje de bedriver landbruk på den måten i Spania og alle de andre eksotiske landene økologisk mat gjerne kommer fra.

Media!

Dagbladet melder at Israel vil bygge nye kjernekraftverk.

Med tanke på renessansen på kjernekraft som suser inn i mer eller mindre siviliserte deler av verden er det ikke rart, men det som slår meg er den nøkterne refereringen. Her er det like følelser og skrekk og gru. Sist i artikkelen er det nevnt at Israel ikke har undertegnet NPT og er ikke underlagt internasjonal kontroll.

Grei journalistikk, men hvorfor ikke holde dette nivået på det meste innen dette tema? Hvorfor skrikes det ikke opp om atombombene Israel har tusket seg til i all hemmelighet? Kontrasten er stor til Irans famlende usikkerhet mht hva de faktisk vil og oppblåst kommunikasjon. Der er det nok av skrekk og gru.

Ja til mer objektiv journalistikk!

(NB! Uansett hva enkelte påstår er blogging IKKE journalistikk)

Dagens dings: mikroskop

Det er få instrument som sier ner...akademiker som mikroskopet. I min datters bøker vises vitenskapsmannen som en skjegget dude som sitter og glaner via et gammeldags, enøyes lysmikroskop. Men slike ting er for litt utdaterte... akademikere. For quinder som vil vite hva man har å gjøre med er det bare ett alternativ: Scanning Electron Microscopy - SEM.

 

Slik kan en SEM se ut, selvsagt med de normale variasjonene mellom produsenter og sånnt. Noe som ikke vises i noen særlig grad på dette bildet er alle de fantastiske knappene man kan trykke på, hjulene som snurres på og joysticken som er det eneste som kan ødelegge dette instrumentet.

Luper kan forstørre 10-20 ganger. Svært gode lysmikroskop opp mot 2000 ganger. Denne presset jeg opp (ned) i 150000 gangers forstørrelse på det verste (beste?) i dag. Hva jeg har sett: pneumokokker - slikt faenskap som gir f.eks. bihule- og lungebetennelser, øyet på en bie - som slett ikke er glatt, men dekket av mange pittesmå hår for å veie opp for manglende øyelokk. En øyenvipp som ble som et fjell. Tarmtotter. Biofilm. Et bjørnehår splittet på langs, med en feromonkjertel i midten.

Og jeg har blitt vist at til og med slike fancy ting som denne kan ha skeiv "hornhinne". Merkelig nok ble bildet forvridd på tilsvarende måte som en ekte skeiv hornhinne. Men i stedet for å pakke på linser, snurrer man på hjul; zoomer, forstørrer/forminsker, wobbler og justerer nøyaktig hvor mye støy som skal godtas. Og 4-5 forskjellige parametere som kan varieres for å gjøre bildet klarere.

I morgen skal jeg bli kjent med en TEM - transmission electron microscopy, men jeg har ikke planer om å bruke det i særlig grad i og med partikler og sånnt blir noe redusert av behandlingen.

 

Storebroren til TEM'en jeg skal bli kjent med i mårra.

Iran - igjen. Kritikk denne gangen.

Tenkte å veie litt opp for mine tidligere poster hvor jeg forsvarer Irans rett til å ha kjernekraftverk i henhold til gjeldende avtaler.

For en av nøkkelordene er at om du har signert Non-Proliferation Treaty som gir rett til sivile reaktorer, underkaster man seg også kontroller fra IAEA for å vise at man er ærlig og redelig. Norge, med sine to beskjeden reaktorer, får også besøk fra IAEA for å vise at vi ikke driver med no' snusk.

Problemet er fortsatt at EU og USA skriker bloody murder og liker ikke tanken på at Iran skal ha  noe som helst med atomer å gjøre. Det samme gjelder Norsk etteretning, som friket helt ved tanken på at to iranere skulle studere rakettvitenskap i Narvik og fikk dem transportert ut av landet. <- Bare et eksempel på hvor skrekkslagne myndigheter og etteretning er for at iranere skal ha en teoretisk mulighet til å lage noe som kan forflytte seg noen mil gjennom lufta og sier bang... (se om jeg finner link senere, evt ny bloggpost)

Back on track...

Det nyeste dokumentet fra IAEA var litt skuffende. Ut fra overskrifter i media forventet jeg noe mer drastisk enn det som var rapportert. IAEA er misfornøyd med at Iran sa i fra om å øke anrikningsgrad fra 5 - 20% etter at det var startet, og jeg kan skjønne den. De er relativt forpliktet til å si i fra før de starter arbeidet. De var også nektet adgang til en tungtvannsfabrikk en periode, uklart om de har tilgang nå. Dette senker troverdigheten til Iranske myndigheter - også i kjente og sjekkete fasiliteter. Iran nekter også å fortelle hvilken kunnskap de har om f.eks. sfæriske eksplosjonsteknikker (antar det er snakk om "tennmekanismen" på plutoniumbomber) og om kjernemateriale kun er til sivilt formål.

Og sist men ikke minst: at de spiller etter gjeldende regler.

Det nytter lite å skrike opp om hva man har krav på, om man ikke gjør sin plikt. NPT gir som sagt tidligere, rett til å bruke radioaktive ting til sivilile formål (dvs strøm- og medisinsk isotop-produksjon... og "fredelige" sprengmekanismer - dvs atombomber som ikke er designet for å kastes på andre land, men brukes stasjonært i eget land - såkaldte PUNES), men gir ikke rett til å utvikle kjernevåpen.

ps. for at spaltbart uran skal brukes i atomvåpen, må anrikningsgrad være over 95%. Plutonium kan også brukes, og her er det nok med ca 500 gram (eller 25 cm^2) som blir komprimert til et veldig lite areal, men det krever reprossessering av brukt kjernemateriale og vil ikke være et resultat av anrikning.

Utfordringer

Tenk deg at du har et landskap. I landskapet er det et fjell. Det er høyt, vakkert. Sidene er bratte med en ur nederst. Det renner bekker nedover og selv på denne avstanden ser du mørk gneis stripet med lys kvartsitt. Det ser jammen meg ut som det går en reinflokk der oppe på fjellets skulder og de avtegner seg så pent i siluett.

Du har et kart. På kartet er det ikke anvist noe fjell. Hva er galt av kartet og fjellet? Kartet, selvsagt.

Du går mot fjellet og når du nærmer deg viser det seg å krympe, bli mindre - og når du kommer bort til det er det ikke annet en en liten sten på en slette.

Fjellet var ikke der - kartet hadde rett.

-en metaforisk historie fra virkeligheten, en tirsdags formiddag i mars.

(bildet fra www.freenaturepictures.com)